Biblioteket_i-Alexandria_3

Det er snart fem år siden jeg var i biblioteket i Alexandria,
en drøm ble oppfylt den gangen.
Snøhettas praktbygg snakker til sansene våre.
Jeg passerte en guide med en gruppe turister i hallen akkurat i det han snakket om arkitekturen og de norske arkitektene.
Jeg løftet hånden og vinket stolt, som om det var jeg som hadde tegnet det:
Du er vel norsk, sa han og smilte.

Jepp, sa jeg.
Det gjør noe med sjelen din å være her i dette bygget ...
Og bare tanken på alle skattene som har vært her … alle bøkene som gikk tapt da det brant en eller annen gang (de lærde strides) for femten-seksten hundre år siden …

Vi har alle skatter i oss, historier og fortellinger som gjemmer seg i kriker og kroker i sjelen vår, kanskje minner fra svunne tider?
Kanskje historier som en gang ble påbegynt, men aldri fullført …
av og til kan behovet for å sette disse ned på papiret være stort, men hvordan skal vi gjøre det? For mange blir det gjerne bare med tanken.

Jeg tenker at det kunne vært spennende med en skrivesirkel. Da ser jeg for meg at man kan møtes for eksempel en gang per måned for å skrive fra sjelen, altså intuitiv/spirituell skriving … og i mellom møtene kan man skrive hjemme … og kanskje vi kan opprette en lukket FB-gruppe der man kan dele tekster?

Noen som tenker noe om dette der ute?
Les mer om intuitiv/spirituell skriving under lenken her.
Send meg en melding på unnira@sf-nett.no hvis du har lyst til å delta på dette her i Tønsberg.